Tuva og lykta som ville sove
Slik ble det bestiltTuva, 5–6 år · Hjemme, der vi bor · Hjelpe en venn · Rolig og drømmende · 10 minutter
Plassholder: teksten er skrevet for hånd mens nettsiden bygges, men bildene er laget av den samme bildemotoren du får. Før lansering byttes eksemplene ut med eventyr der også teksten kommer fra motoren, uten retting for hånd.
Kapittel 1
Lykta som gjespet
I vinduet hjemme hos Besta sto det en liten lykt av messing. Hver kveld skrudde Besta den på, og hver kveld lyste den gult og rolig ut mot hagen.
Men i kveld blinket lykta bare én gang. Så gjespet den, så stort at glasset duget.
«Jeg er så trøtt», sa lykta. «Jeg har lyst hver eneste kveld i hundre år. I kveld vil jeg også sove.»
Tuva satt ved kjøkkenbordet med Pusen i fanget. Pusen åpnet det ene øyet. Tuva åpnet begge.
«Da må vi finne et godt sted for deg å sove», sa Tuva. Besta smilte og satte på melk. «Se dere om i huset», sa hun. «Jeg er her på kjøkkenet.»
Kapittel 2
Tre steder å sove
Først prøvde de brødkurven. Den var varm og luktet av boller. «For mange smuler», sa lykta. «Det knaser når jeg snur meg.»
Lykta gjespet. Pusen gjespet. Og Tuva? Hun gjespet ikke. Ikke ennå.
Så prøvde de strikkekurven til Besta. Den var myk som en sky. «For mye garn», sa lykta. «Det kiler i hanken.»
Lykta gjespet. Pusen gjespet. Og Tuva? Hun gjespet bare litt.
Til slutt bar Tuva lykta bort til vinduskarmen. Der lå det en firkant av sølvlys på gulvet. Den kom fra månen.
Kapittel 3
Månen tar over
Månen sto rund og hvit over epletreet. «Sov du», sa månen til lykta. «I kveld lyser jeg for hagen.»
Lykta sluknet så forsiktig at det nesten ikke syntes. Den sov.
Tuva hentet den røde votten sin og la den forsiktig over lykta som et lite teppe. Pusen krøllet seg sammen ved siden av.
Besta kom med varm melk og fulgte Tuva til senga. Hun brettet dyna godt rundt henne.
Lykta gjespet ikke mer. Pusen gjespet ikke mer. Og Tuva? Hun sov allerede.
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.